• Malerier
• Utstillinger og Utsmykking
• Tegning og Grafikk
• The ambiguous surface
• CV
• Kontakt

Helene Nielsen og vendepunktet

Ved først blikk virker Helene Nielsens malerier som sammensetninger av forskjellige maleteknikker i grundige og nøyaktige komposisjoner. Nielsen er særlig opptatt av å sette sammen mønstre og flere malemåter for å utnytte grafiske effekter, og for å uttrykke dybder og dynamikk. Bildene hennes har noe av en uasketisk formalisme med unektelige dekorative kvaliteter, særlig i bruk av kraftige farger.

Men Helene Nielsens malerier er ingen harmløs dekorative bilder. De gir oss den komfortabelt følelsen til å se på et godt kjent billedspråk, mens lett gjenkjente former, bokstaver, eller figurer fungerer som utløser av nysgjerrighet. Et bildet vi så først som en sofistikert og tiltrekkende malerisk utforskning, ser plutselig ut til å gjemme en hjemmelighet. Former, mønstre og fargeflater blir til tegn av en mystisk mening. Helene Nielsen dypper oss i en stund mellom det evige og det flytige, en stund der alt, figurer og mening, er flytende.

Hun viser oss relevans av maleri som uttrykksmiddel i samtidskunst ved å klare å gjøre det til en snare for tilskuerne. Nielsen spiller med stundet der blikket og bevisstheten forandrer seg. Hun maler velting i det ukjente. Det finnes ingen komplett historier i hennes malerier, bare sameksistens av tegn, av utløser av minner, av ideer. Helene Nielsen åpner gåter, og sprer tvil og ambivalens. En ambivalens som gjenspeiler dagens vanskelighet til å oppfatte en spredt og fragmentert virkelighet. En ambivalens som gjenspeiler dagens pendling mellom visshet og tvil, mellom selvtillit og engstelig leting etter en mening.

Sylvain Berland

Master i Kunsthistoriker.